Viktig informasjon om endring i regler for frivillig retting av skattemelding

Er opplysningene i skattemeldingen feil eller mangelfulle? Da anbefaler vi at du eller virksomheten din undersøker og eventuelt rydder opp nå. Dette skyldes at Finansdepartementet har sendt ut et forslag om endring av dagens regler om frivillig retting (skatteamnesti). I korte trekk går dagens regler om frivillig retting ut på at du kan rette inntekt og formue ti år bakover i tid, uten at du risikerer tilleggsskatt eller politianmeldelse. Du kan lese mer om dagens regler om frivillig retting her.

Hvis endringsforslaget, slik det foreligger, blir vedtatt, vil det ikke lenger være mulig å endre tidligere års skattemeldinger uten risiko for tilleggsskatt eller andre sanksjoner. Codex er kritiske til endringsforslaget, og mener at det blant annet vil gå ut over den skattepliktiges rettssikkerhet og tap av skatteproveny. Vårt høringssvar er inntatt i sin helhet nedenfor. Se også lenke til høringsforslaget og flere andre høringssvar her

Er du usikker på om du har gjort feil, har gitt gale opplysninger i dine tidligere skattemeldinger, eller har blitt kjent med at du har hatt inntekter eller formue i utlandet som du ikke har rapportert i dine norske skattemeldinger, anbefaler vi at du så snart som mulig, og før en regelendring tre i kraft, får en vurdering av din situasjon.

Codex har bistått klienter med frivillig retting gjennom mange år, og du må gjerne ta kontakt i skjemaet under for å få en vurdering av din situasjon, og eventuelt bistand til å gjennomføre en frivillig retting.

Codex Advokat sitt høringssvar

Her er høringssvaret sendt inn fra Codex Advokat Oslo As:

Høringssvar – endringer i reglene om frivillig retting

Innledning

Codex Advokat Oslo AS bistår og har bistått en rekke skattepliktige i skattesaker som ville ha blitt påvirket av de reglene som foreslås endret, jf. høringsnotat av 9. oktober 2024 om forslag til endringer reglene om frivillig retting. Høringsfristen er 9. januar 2025.

Vi anslår at vi har bistått skattepliktige i mer enn 200 saker om frivillig retting og egenretting siste 4 år. Noen av sakene gjelder mindre forhold, mens andre saker har bidratt til flere millioner i skatteinntekter. Samarbeidet med avdelingen i skatteetaten som har hatt ansvaret for disse sakene har vært meget godt.

Vi mener dagens regler fungerer godt og etter sin hensikt. Vi er negative til den innskrenkningen av ordningen som er foreslått. Det nye forslaget bærer preg å være mangelfullt utredet.

Forslaget innebærer en svekkelse av skattepliktiges rettssikkerhet og rettigheter. I praksis vil ikke skattepliktige lenger ha mulighet til å rydde opp i sine skatteforhold uten at det vil være risiko for anmeldelse eller tilleggsskatt tilsvarende som i kontrollsaker. Et unntak fra tilleggsskatt vil være begrenset til de tilfeller skattepliktige har opptrådt unnskyldelig eller uaktsomt. Dette er en uklar og uforutsigbar regel. Slik skatteetaten har praktisert tersklene for subjektiv skyld ved ileggelse av tilleggsskatt i kontrollsaker, er vi redd for at forslaget i praksis vil medføre at en større andel skattepliktige ikke lenger ønsker å egenrette. Ved at skatteetaten fortsatt skal kunne kontrollere og ilegge tilleggsskatt i opptil 10 år tilbake, og skattepliktige ikke lenger vil ha mulighet til å frivillig rette disse årene, er det risiko for at skattepliktige som oppdager at det er feil utover 3 år vil forholde seg passiv.

For å illustrere hvordan de nye reglene kan påvirke skattepliktiges ønske om å rette, har vi eksempelvis blitt kontaktet av personer som har gjort feil i saker som gjelder NAV. Fordi det ikke finnes en klar og forutsigbar rettingsadgang i trygdesaker, innebærer dette at disse personene i langt større grad enn i skattesaker vegrer seg mot å igangsette en rettingsprosess.

OECD har i sin rapport om bruk av regler om frivillig retting og skatteamnesti som ledd i skattemyndighetenes etterlevelses-strategi, presisert at det er avgjørende at disse reglene er klare og forutsigbare slik at skattepliktige faktisk vil rette.

Vår erfaring er at de informasjonsutvekslingsavtalene som Norge har inngått kun gjelder hvorvidt de skattepliktige har en bankkonto i utlandet. Ikke alle land rapporterer innestående på konto pr 01.01 som grunnlag for å fastsette formuesverdi. Selv om det nå også inngås avtaler om utveksling av informasjon om virtuell valuta, er det en rekke opplysninger som ikke omfattes.

Slik vi leser høringsforslaget synes innskrenkningen av bruken av frivillig retting å være begrunnet i skattemyndighetenes mulighet for utvidet veiledning (også omtalt som «dult»). Det er i slike tilfeller oppstått spørsmål om skattepliktige oppfyller vilkårene om frivillig retting der det er gitt slik utvidet veiledning. Utvidet veiledning er etter vår vurdering i prinsippet ikke noe annet enn andre opplysninger som fremgår av den forhåndsutfylte skattemeldingen. Skatteetaten har dessuten gitt avklaringer om forholdet mot frivillig retting og unntak fra tilleggsskatt i slike tilfeller.

Forslaget må utredes nærmere – og vi tillater oss å peke på noen særlige problemstillinger som vi mener bør klargjøres og/eller utredes nærmere.

Frivillig retting er anerkjent av OECD som ordning for etterlevelse av skatteregelverket

Av høringsnotatet kan vi ikke se at det er henvist til rapporten fra OECD hvor det er gitt klare anbefalinger for ordninger om frivillig retting, se OECD rapport «Update on Voluntary Disclosure Programmes – A Pathway to tax compliance» (2015).

https://www.oecd.org/en/publications/update-on-voluntary-disclosure-programmes_460c9ea4-en.html

OECD anerkjenner ordninger med frivillig retting forutsatt at reglene utformes på rett måte. Frivillig retting gir fordeler for alle involverte – de skattepliktige som frivillig retter, de lovlydige skattepliktige og skattemyndighetene. OECD anerkjenner altså slike ordninger som en integrert del av landenes bredere etterlevelsesstrategi og som et tiltak som skattemyndigheter og regjeringer har for å oppmuntre skattepliktige til å oppfylle sine forpliktelser.

Anbefalingen fra OECD går i korte trekk ut på at reglene må sikre at skattepliktige som frivillig retter, betaler mer enn de ville ha gjort dersom de hadde vært fullt lovlydige fra starten, men møter mindre straffende sanksjoner enn de som blir oppdaget av skattemyndighetene i forbindelse med en kontroll.

I rapporten er det henvist til en rekke forhold som er viktig forutsetninger for at reglene skal være effektive.

I tillegg til at regler og retningslinjer må være klare og tydelige, er det viktigste suksesskriteriet for at regelen skal ha ønsket virkning er at skattepliktige kan forutse kostnader og reaksjoner. Hvis kostnadene ved restskatt, renter og straffereaksjoner er for høy (tilsvarende som i en kontrollsak) vil ikke skattepliktige ha motivasjon for å be om frivillig retting. Det må altså lønne seg å samarbeide.

I OECD rapporten påpekes det videre at det er viktig at ved en innføring av regler om frivillig retting, må disse sikre en god balanse mellom å gi tilstrekkelige insentiver for at de som ikke overholder reglene skal tre frem, og samtidig unngå å belønne eller oppmuntre slik atferd.

Regler om retting må altså sikre at det skal være mest lønnsomt å rapportere inntekter og formue korrekt ved første gangs egenfastsetting. Videre må det være insentiver for å korrigere tidligere (uriktige) opplysninger. Vår vurdering er videre at også de tilfeller skattepliktige samarbeider i kontrollsaker må belønnes, sammenlignet med skattepliktige som unnlater å samarbeide.

Dagens regler for frivillig retting ivaretar de anbefalinger og retningslinjer som fremgår i OECD-rapporten, jf. skatteforvaltningsloven § 14-4, 1. ledd bokstav d) og retningslinjer i SK-melding nr 6/2011.

https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/skattedirektoratets-meldinger/frivillig-retting/

Forslaget i høringsnotatet innebærer at ingen deler av dagens regelverk eller retningslinjer vil bli videreført.

Forslaget vil dermed avvike fra anbefalingene til OECD. Vi kan ikke se at den foreslåtte regelen sikrer at de skattepliktige får tilstrekkelig insentiv til å egenrette.

Forslag til unntak fra tilleggsskatt ved egenretting oppfyller ikke anbefalingene fra OECD om klar retningslinje og forutberegnelighet for unntak fra straff

I høringsnotatet er forslaget til ny regel om unntak fra tilleggsskatt knyttet opp mot de tilfeller der skattepliktige benytter seg av egenretting, jf. skatteforvaltningsloven § 9-4. Forutsetning for unntak fra tilleggsskatt er at skattepliktige ikke kan ilegges skjerpet tilleggsskatt. Det betyr at om den tidligere opplysningssvikten skyldes grov uaktsomhet eller forsett, så vil skattepliktige som egenretter risikere å få ilagt skjerpet tilleggsskatt. Skattemyndighetene vil slik vi forstår også ha mulighet til å anmelde skattepliktige for skattesvik.

I de tilfeller opplysningssvikten kvalifiserer til skjerpet tilleggsskatt, vil ikke skattepliktige ha noe insentiv for å rette. Som det fremgår av OECD rapporten kan dette innebære at regelen også kan virke mot sin hensikt. Er skattepliktige i tvil om egenendringen vil innebære anmeldelse eller straff tilsvarende som i en kontrollsak, er det fare for at skattepliktige vil vegre seg mot å rette.

Vurderingen av om opplysningssvikten er grov uaktsom, eller bare uaktsom eventuell unnskyldelig, er vanskelig. Vi nevner her også at Sivilombudet har gjort flere undersøkelser og også tidligere gitt kritikk mot skattemyndighetenes manglende oppfølging av retningslinjer for at terskelen for unnskyldelige forhold skal praktiseres lempeligere.

https://www.sivilombudet.no/uttalelser/skatteetatens-praksis-for-vurdering-av-unnskyldelige-forhold-ved-ileggelse-av-tilleggsskatt/

Vi har gjennom årene bistått en rekke skattepliktige i skattemyndighetenes kontroller. Vår erfaring fra disse sakene, er at skattemyndighetene har som utgangspunkt at den skattepliktige har handlet i det minste grovt uaktsomt – og i utgangspunktet ilegge skjerpet tilleggsskatt. Det kan være noen forskjeller mht. praktiseringen mellom skattemyndighetenes avdelinger.

I Skatteklagenemndas avgjørelser er det rettslige utgangspunktet for vurderingen av den subjektive skylden ved grov uaktsomhet formulert som følger;

Grov uaktsomhet foreligger dersom han måtte forstå at opplysningene objektivt sett var uriktige slik at han ikke har noen unnskyldning for at han har oversett opplysningsfeilen.

Terskelen for hva som er unnskyldelig er høy, og skattemyndighetene stiller strenge krav til hva man kan forvente av skattepliktige – uavhengige av om de er lønnstakere eller næringsdrivende.

Misforståelse av regelverk (rettsvillfarelse) vil som utgangspunkt ikke bli akseptert av skattemyndighetene, hverken som unnskyldelig forhold eller ved vurdering av skyldkravet om det foreligger uaktsomhet eller grov uaktsomhet. I kontrollsaker er vår erfaring at skattemyndighetene normalt konkluderer med at det vil være grovt uaktsomt å ikke sette seg inn i regelverket.

Et eksempel på en sak som viser at vurderingen av subjektiv skyld er uforutsigbar og uklar, er for eksempel SKNS1-2022-69. Saken gjaldt manglende rapportering av utbytte i eneaksjonær/styreleder/daglig leders skattemelding. Skattekontoret la til grunn at det forelå grov uaktsomhet og ila skjerpet tilleggsskatt. Sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda la til grunn at det ikke kvalifiserte til grov uaktsomhet, men kun uaktsomhet (ordinær tilleggsskatt). Skatteklagenemnda vedtok med at det forelå unnskyldelig forhold (ingen tilleggsskatt).

Et annet eksempel er en kontrollsak hvor skattepliktige for ett av årene som var under kontroll, ikke oppfylte vilkårene i 1-årsregelen og dermed hadde gitt uriktige opplysninger. Unndratt skatt tilsvarte noe over kr 50 000. Skattekontoret konkluderte med at skattepliktige hadde opptrådt grovt uaktsomt, og slik at vilkårene for å ilegge skjerpet tilleggsskatt var oppfylt. Dette selv om et slikt lavt beløp ikke ville kvalifisert som grovt skattesvik etter straffeloven, jf. § 379. Det ville gi best mulig symmetri i regelverket om det er samsvar mellom hva som anses som grovt etter straffeloven og skatteforvaltningsloven, dvs. at beløpet må overstige 1,5 G pr i dag tilsvarende kr 186 042 for at det skal kvalifisere som grovt, jf. HR 2021-2580. I dag praktiseres ikke regelen slik ved vurderingen av vilkåret for subjektiv skyld.

Vi har også flere andre eksempler hvor det vil være høyst uklart om skattemyndighetene vil vurdere opplysningssvikten som grov uaktsom. At skattepliktige eventuelt må forklare seg om årsaken til den tidligere feilaktige rapporteringen, vil etter vår vurdering ikke være i tråd med skattepliktiges rett til å forholde seg taus (selvinkrimineringsvernet), jf. skatteforvaltningsloven § 14-9 og EMK art. 6.

Det sentrale poenget med eksemplene er å belyse at det ikke er noen klar praksis eller retningslinje for grensen når en opplysningssvikt kvalifiserer som grov uaktsomt eller bare uaktsomt.

Ved den nye regelen vil skattepliktige dermed ikke ha noen sikker garanti for at rapporteringen ikke vil innebære sanksjoner/straff tilsvarende som i en kontrollsak. Det er heller ikke foreslått noen regel som sikrer en garanti for at straffen blir noe lavere enn om feilen oppdages under en kontroll.

Som vist til innledningsvis har vi eksempler på at personer som ønsker å rette i trygdesaker overfor NAV, i større grad enn i skattesaker vegrer seg mot å igangsette rettingsprosess. Dette gjelder også personer som henvender seg og som ønsker å rette i Norge men hvor det ikke er tilsvarende regler om frivillig retting i det andre landet.

Som det fremgår av analysene i OECD rapporten, må regler om skatteamnesti/unntak fra sanksjoner gi et insentiv for at skattepliktige skal rette.

Den foreslåtte regelen i sin nåværende form vil innebære at skattemyndighetene ikke kan påregne egenretting i saker der det er tvil om skyldgraden er grov uaktsom eller ikke. Regelen kan innebære at skatteprovenyet blir redusert og skattemyndighetene må øke kontrollaktiviteten sammenlignet med i dag. Videre vil det også kunne innebære økt ressursbruk i forbindelse med klager.

Et alternativ kan være at det gis en ny bestemmelse i sktfvl. § 14-5 om bruk av satser, hvor det fremgår at det kun ilegges ordinær tilleggsskatt der skattepliktige egenretter. I denne sammenheng må det også gis en regel om redusert straff i de tilfellene skattepliktige samarbeider i en kontrollsak, men som eventuelt vil bli høyere enn i de tilfellene skattepliktige egenretter.

Opplysninger som ikke omfattes av informasjonsutvekslingsavtaler

I høringsnotatet begrunnes endring av dagens regler om frivillig retting blant annet med å vise til at skattemyndighetene mottar informasjon gjennom informasjonsutvekslingsavtaler (CRS). Videre vises det til at det er inngått avtaler om utveksling av opplysning om virtuell valuta.

Vi erfarer at det er opplysninger som ikke omfattes av informasjonsutvekslingsavtalene. Som utgangspunkt omfatter CRS kun opplysninger om bankkonto/konto i finansinstitusjoner. Opplysningene som gis er i enkelte tilfeller begrenset, det er ikke alle land som gir automatiske opplysninger om innestående beløp pr 01.01.

Det er ikke uvanlig at en anmodning om frivillig retting omhandler eiendeler og inntekter i utlandet som det ikke gis opplysninger gjennom informasjonsutvekslingsavtalene. Dette gjelder for eksempel fast eiendom, innbo og løsøre som kunst, biler, båter mv.

Informasjonsutvekslingsavtalene omfatter heller ikke lønnsinntekt fra utenlandske arbeidsgivere og/eller annen inntekt som er opptjent i utlandet.

Informasjonsutvekslingsavtalene omfatter heller ikke opplysninger om selskaper. Utenlandske selskaper omfattes også av dagens regler om frivillig retting, for eksempel dersom de har drevet aktivitet i Norge som de ikke har forstått at er skattepliktig hit. Den foreslåtte regelen vil avskjære muligheten for disse selskapene til å rette, de har ikke mulighet til å egenrette da de ikke tidligere har sendt skattemelding.

Tilfanget på informasjon som gjelder utlandsforhold er etter vår erfaring ikke så omfattende som høringsnotatet kan gi inntrykk av.

Utvidet veiledning (dult) som virkemiddel for etterlevelse og frivillighetsvilkåret

Som begrunnelse for å avvikle dagens regler, vises det til skattemyndighetens muligheter for bruk av ulike virkemidler for å bidra til at opplysningsplikten overholdes og at rett skatt blir fastsatt. Departementet viser til virkemidler som skal gjøre det enklere for de skattepliktige å gi riktige opplysninger på et tidlig tidspunkt og som dermed bidrar til at det er mindre behov for regler om frivillig retting.

Et av virkemidlene skattemyndighetene har benyttet de siste årene for å bidra til økt etterlevelse er utvidet veiledning - også omtalt som dult eller dulting.

Etter innføringen av ny skattemelding i 2020 er dulter gitt som tekstbokser med merknader i skattemeldingen. Det er derfor bare de skattepliktige som åpner skattemeldingen som mottar dultene. Dultene kan typisk være veiledning på områder skattemyndighetene ikke har opplysninger om. For norske forhold kan dette for eksempel være at;

• eiere av sekundærbolig får påminnelse om at de må opplyse om leieinntekter
• eiere av eiendom hvor det er registrert overdragelse i kartverket får påminnelse om at de må opplyse om gevinst ved salg
• skattepliktige som fyller ut uforholdsmessig store beløp (fradrag) får et varsel med spørsmål om å bekrefte at dette er riktig
• utvidet veiledning tilknyttet reisefradrag.

Skattemyndighetene har også dultet opplysninger om utenlandske kontoer de har mottatt fra utenlandske skattemyndigheter (CRS-opplysninger). Dultene har vært gitt på ulike måter. Vi har erfart at skattekontoret har sendt veiledende brev til skattepliktige med henvisning til opplysningene og oppfordring om at skattepliktige må ta med opplysningene i skattemeldingen. Skattemyndighetenes har også sendt varsel om endring av skattefastsettingen, dvs. tilsvarende som i kontrollsaker. Opplysningene er også blitt tatt med som tekstbokser i den nye skattemeldingen, men hvor skattepliktige selv oftest må fylle inn opplysninger om innestående på konto pr 31.12/01.01 og renteinntekter fordi opplysningene skattemyndighetene har er mangelfulle.

Der skattemyndighetene har gitt utvidet veiledning om for eksempel utenlandske kontoer eller leieinntekter, har det oppstått problemstillinger om frivillighetsvilkåret i dagens ordning er oppfylt. Dette gjelder spesielt i de tilfellene skattepliktige har hatt den utenlandske bankkontoen eller leieinntektene i flere forutgående inntektsår enn det året det er gitt dult.

Om skattepliktige ønsker å rette disse tidligere inntektsårene, har det vært tvil om rettingen er «frivillig» fordi rettingen kommer på bakgrunn av den utvidete veiledningen. Gjelder dulten bankkonto i utlandet, har det vært spørsmål om frivillighetsvilkåret er oppfylt for formuesverdi og renteinntekter, men også øvrige forhold. For eksempel kan skattepliktige ha mottatt inntekt som er skattepliktig til Norge på den utenlandske bankkontoen. Det kan for eksempel være inntekt fra fast eiendom i utlandet eller virksomhetsinntekter fra utlandet for aktivitet utført i Norge.

Dilemmaet i disse tilfellene er at om det ilegges tilleggsskatt i forbindelse med en utvidet veiledning/dult – vil den utvidete veiledningen kunne komme i konflikt med de rettighetene skattepliktige har i saker om kontroll, se skatteforvaltningsloven kapittel 10 og § 14-9. Skattemyndighetene vil for eksempel ha en plikt til å veilede skattepliktige om retten til å holde seg taus. Videre så vil skattepliktige kunne vegre seg for å gi opplysninger i forbindelse med en dult, om de oppdager at de blir ilagt tilleggsskatt eller blir anmeldt - uten at han kunne forutse dette. Hvis skattemyndighetene på den ene siden gir utvidet veiledning for deretter å møte skattepliktige med straff etterpå, vil dette kunne svekke skattepliktiges tillit til skattemyndighetene.

Skattemyndighetene har derfor gitt anvisning på at tilleggsskatt ikke skal ilegges der det er gitt utvidet veiledning, se Skatteforvaltningshåndboken til sktfvl. § 14-3, 1. ledd (vår understreking);

Et eksempel der Skattedirektoratet av ressurshensyn har gitt slik føring, er tilfeller der Skatteetaten har veiledet på bakgrunn av kontrollopplysninger (CRS/FATCA) og det er gitt konkret informasjon f.eks. om hvilke konti vi har fått opplysninger om. For skattepliktig som har mottatt slik veiledning, er det besluttet at tilleggsskatt ikke ilegges når skattepliktige egenendrer eller anmoder om endring for samme forhold som det er veiledet om.

Etter dagens praksis vil skattepliktige også få unntak fra tilleggsskatt for forhold som skattemyndighetene ikke hadde kunnskap om og som han tar med i den frivillige rettingen. Dette kan for eksempel være leieinntekter fra fast eiendom i utlandet som er kommet inn på kontoen og formuesverdien for den faste eiendommen.

I de tilfeller skattemyndighetene har gitt utvidet veiledning, har vi forståelse for at frivillighetsvilkåret kan være utfordrende å praktisere. Men for alle andre tilfeller er vår erfaring at frivillighetsvilkåret både er forutberegnelig og klart. Dette gjelder spesielt for rettinger for næringsdrivende selskap både for skatt og merverdiavgift.

Eventuelle utfordringer tilknyttet forståelsen og praktiseringen av frivillighetsvilkåret er etter vår vurdering ikke en god begrunnelse for å avvikle dagens regler.

Etter vår vurdering vil praksis tilknyttet dagens regel, jf. Skatteforvaltningshåndboken ovenfor, være anvendelig for alle opplysninger som skattemyndighetene ønsker å gi utvidet veiledning om. I prinsippet vil opplysninger gitt som utvidet veiledning tilsvare tredjemannsopplysninger som er forhåndsutfylt.

For å sikre en mer forutberegnelig og klar regel som er enkel å praktisere for både skattemyndigheter og skattepliktige, foreslår vi at dagens regel endres slik at unntaket fra tilleggsskatt først avskjæres der skattepliktige har blitt varslet om endring eller kontroll.

Utvidet veiledning (dult) som virkemiddel for etterlevelse istedenfor kontroll – et uønsket overvåkningssamfunn?

Høringsnotatet gir begrenset informasjon tilknyttet skattemyndighetenes langsiktige strategi og målsetning for å benytte utvidet veiledning. Det er i analyserapporter om dulter gitt uttrykk for at skattemyndighetene vil gi utvidet veiledning også for næringsdrivende.

https://www.skatteetaten.no/om-skatteetaten/analyse-og-rapporter/analysenytt/tilpasset-veiledning-oker-effekten-av-dulting-i-skattemeldingen/

Det er uklart om skattemyndighetene har som mål å gi utvidet veiledning for alle mulige opplysninger de har. De teknologiske fremskrittene og skattemyndighetenes mulighet til å innhente og sammenstille informasjon er som nevnt i høringsnotatet vesentlig endret. Dette gjør skattemyndighetene i stand til å overvåke borgerne tettere enn før.

Skattemyndighetene mottar en rekke opplysninger som i dag benyttes som impulser for kontroller. Dette kan for eksempel være opplysninger om transaksjoner fra valutaregisteret, tips om mistenkelige transaksjoner eller beregninger som viser uforklart høyt privatforbruk. Senest er det også fremmet forslag til lovendring som innebærer at skattemyndighetene kan innhente kontrollopplysninger fra banker og finansinstitusjoner gjennom en automatiserte oppslagstjeneste, se høringsnotat 19.09.2023. Skattemyndighetenes hjemmel for å innhente kontrollopplysninger er svært vid - og skattemyndighetene kan i prinsippet kontrollere hvem som helst uten mistanke om skatteunndragelse. Gjennom forslaget om automatisert oppslagstjeneste fra banker gis skatteetaten i praksis direkte tilgang til å se transaksjonshistorikk for 10 år tilbake, hvor skattepliktige oppholder seg, hva en bruker penger på mv.

Om alle slike opplysninger skal gis til skattepliktige som utvidet veiledning, vil innebære en stor prinsipiell endring av saksbehandlingsreglene. Endringen kan gå på bekostning av skattepliktiges rettssikkerhet og rettigheter, og spørsmålet må derfor utredes nærmere.

Vi har ikke grunn til å tro at skattemyndighetene kommer til å avvikle sin kontrollvirksomhet. Det er likevel sentralt at skattemyndighetene allerede nå har et bevisst forhold til hvilke opplysninger som det gis utvidet veiledning om og hvilke opplysninger som må meddeles skattepliktige i en kontroll. Dette også for å ivareta skattepliktiges rettssikkerhet og rettigheter.

Avsluttende merknad og konklusjon

Så lenge skattemyndighetene fortsatt vil gjennomføre kontroller som i dag og hvor de kan gå 10 år tilbake, mener vi det er gode grunner for å opprettholde dagens regel om frivillig retting.

Om forslaget til ny regel i høringsnotatet blir vedtatt uten en tilsvarende begrensning i skattemyndighetenes frister for kontroll, vil lovforslaget innebære en ytterligere forskyving av styrkeforholdet mellom skattemyndigheter og skattepliktige.

Ved at skatteetaten fortsatt skal kunne kontrollere og ilegge tilleggsskatt i opptil 10 år tilbake, og skattepliktige ikke lenger vil ha mulighet til å frivillig rette disse årene, er det risiko for at skattepliktige som oppdager at det er feil utover 3 år vil forholde seg passiv.

For næringsdrivende er dette spesielt utfordrende. Vi viser til at oppbevaringsfrist for regnskapet normalt er 5 år.

Om forslaget opprettholdes må unntaket for tilleggsskatt samsvare med skattemyndighetenes endringsfrister. Vi foreslår at skattemyndighetenes 10 års frist i skatteforvaltningsloven § 12-6 oppheves. Videre at unntaket for tilleggsskatt utvides til 5 år, dvs. tilsvarende periode som skattemyndighetenes endringsadgang.

Skattemyndighetenes effektivitetshensyn må ikke gå foran skattepliktiges rettssikkerhet- og personvernhensyn.

Etter dette foreslår vi at dagens regler om frivillig retting beholdes. Den foreslåtte regelen om unntak fra tilleggsskatt er uklar og uforutsigbar og vil svekke skattepliktiges rettssikkerhet. Forslaget må utredes nærmere. Skattemyndighetene må sørge for at regler om unntak fra tilleggsskatt ved egenretting bidrar til at skattepliktiges tillit til myndighetene opprettholdes.