Tvist om sluttoppgjør - spørsmål om motstrid mellom kontrakt og referat fra avklaringsmøte

Tvist om sluttoppgjør

Etter en lukket anbudskonkurranse inngikk partene kontrakt 16. oktober 2020 med en kontraktsverdi på kr. 17.205.129 eks mva. Kontrakten var en totalentreprise basert på NS 8407 og gjaldt oppføring av et tilbygg i Hoveveien 9 i Sandnes.

Partene var uenig om hvilke krav som var avtalt knyttet til en seksjoneringsvegg mot eksisterende bygningsmasse, særskilt angående brannkravene (REI 120-M A2-s1, d0). Det ble derfor en uenighet om hvorvidt OTS hadde levert en kontraktsmessig ytelse eller ikke.

Det sentrale i saken var betydningen av et referat fra et avklaringsmøte gjennomført 19. mai 2020.

I referatet sto det at "Torjussen bekrefter at brannvegg REI 120 klasse A2-s1, d0 er medtatt i tilbudet". Spørsmålet var om dette skulle tolkes slik at de mer detaljerte kravene til seksjonsveggen i konkurransegrunnlaget ikke lenger var en del av «kontraktsgjenstanden», jf. NS 8407 pkt. 14, slik OTS hevdet.

Lagmannsretten viste til partenes kontrakt og tolkningsreglene i NS 8407 punkt 2.2 hvor det fremgikk at «dokumentene som inngår i kontrakten utfyller hverandre» og at ved motstrid gjelder «yngre foran eldre». Referatet fra avklaringsmøtet var således et «yngre» dokument med forrang foran konkurransegrunnlaget med de spesifiserte brannkravene. Lagmannsretten kom imidlertid til at det ikke forelå motstrid mellom dokumentene, og at referat derfor ikke medførte at partene hadde avtalt seg bort fra kravene til seksjoneringsvegen fastsatt i konkurransegrunnlaget.

Lagmannsretten mente at det ikke hadde avgjørende betydning at ikke alle elementene fra de avtalte spesifikasjonene av veggen ble gjentatt i referat fra avklaringsmøte og at partene derfor ikke hadde avtalt seg bort fra kravene til seksjoneringsvegen fastsatt i konkurransegrunnlaget.

Lagmannsretten la avgjørende vekt på følgende:

• Det fremgikk klart av anbudsgrunnlaget at byggherren ønsket tilbud på seksjoneringsvegg med de angitte spesifikasjonene og at disse spesifikasjonene måtte ivaretas i entreprenørenes tilbud for å overhode være relevant for entreprisen.
• Partene hadde avtalt at kontraktsgjenstanden skulle være i samsvar med offentlige krav og slike «allment aksepterte normer» som fremgår av veiledningene fra Byggforsk, jf. NS 8407 pkt. 14.4 og 14.5.
• Tilbudet fra OTS ble inngitt uten forbehold, og måtte derfor anses for å være i samsvar med byggherrens forespørsel.
• OTS hadde under avklaringsmøte gjentatt tilbudet uten forbehold.
• I referatet fra avklaringsmøtet fremgikk det uttrykkelig at møtet ikke var ment som et forhandlingsmøte mellom Byggherren og entreprenøren, og det var presisert under pkt. 01.1 nr. 3 at «dette er ett avklaringsmøte hvor byggherre ikke forplikter seg på noen måte, mens avklaringer/avtaler som inngås i dette møte, er bindende for entreprenør på lik linje med tilbud».
• Alternativ ivaretakelse av brannkrav ville ha krevd omprosjektering med betydning for andre delentrepriser, og kunne derfor ikke løses ene og alene mellom partene.

OTS dømt til å betale kostnadene

På bakgrunn av ovennevnte momenter, konkluderte lagmannsretten med at det ikke forelå motstrid mellom referatet fra avklaringsmøtet, tilbudet og spesifikasjonene i forespørselen. Uteglemmelsen av enkelte brannkrav i notat fra avklaringsmøte var altså ikke alene tilstrekkelig for å hevde at partene hadde avtalt seg bort fra disse. Dette resulterte i at OTS ikke hadde levert en kontraktsmessig ytelse og ble dømt til å betale ekstrakostnadene som oppsto som følge av omprosjektering og alternativ utførelse.

Dommen illustrer hvilke momenter retten kan legge vekt på i vurderingen av om det foreligger motstrid mellom dokumenter eller ikke, og at dette beror på en konkret helhetsvurdering. Desto viktigere viser dommen hvor avgjørende det er å sikre formalitet og klarhet rundt eventuelle endringer samt å klargjøre om entreprenørens tilbudte løsning innebærer noen forbehold mot byggherrens løsning.

Har du spørsmål knyttet til entrepriserett? Snakk med oss.