Vil forslaget om nye miljøkrav i anskaffelser oppnå formålet?

Av: Codex Advokat

Det er et stadig økt fokus på bærekraft i bygg- og anleggsbransjen. Regjeringen vil nå skjerpe miljøkravene i reglene om offentlige anskaffelser.

Dame med vernehjelm og vest står og ser utover havet

Hvordan integrere klima- og miljøhensyn i anskaffelsespraksisen?

Regjeringen har fremmet tre alternative forslag til hvordan klima- og miljøhensyn skal gjøres til en integrert del av anskaffelsespraksisen i søken på å fremme klimavennlige løsninger og minimere miljøbelastningen. Spørsmålet er om myndighetene lykkes med å oppnå det ønskede resultatet om mer miljøvennlige leveranser og om pisken nok en gang brukes der gulroten burde vært hentet frem.

I dagens regelverk er det opp til oppdragsgiver å vurdere hvordan det stilles miljøkrav i den enkelte anskaffelse, og om det skal utgjøre en del av spesifikasjonene, kontraktskrav, minimumskrav eller tildelingskriteriene er følgelig opp til oppdragsgivers skjønn. Er det mest formålstjenlig å la oppdragsgiver selv vurdere hvordan miljøhensyn best kan ivaretas i den enkelte anskaffelse? Eller er det bedre å stille et generelt – og rigid - krav om at miljøhensyn skal vektes, og minst 30 % der miljøbelastningen er ikke-uvesentlig? Regjeringens forslag til innskjerping av regelverket skal sikre at miljøhensyn i økt grad vektlegges i alle offentlige innkjøp.

Regjeringens tre forslag:

Forslag 1:

Forslag til ny § 7-9:
«Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser, og skal stille miljøkrav og kriterier i anskaffelsesprosessen. Miljøhensyn skal alltid vektes med minimum 30 prosent og høyere der det er relevant.»

Forslag 2:

Forslag til ny § 7-9:

«Oppdragsgiveren skal ta hensyn til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere skal stille miljøkrav eller kriterier på minst ett av følgende trinn i anskaffelsesprosessen:

a) Kvalifikasjonskrav

b) Kravspesifikasjon

c) Tildelingskriterium

d) Kontraktsvilkår»

Forslag til ny § 18-1 (3a)

«På områder med ikke uvesentlig miljøbelastning skal miljøhensyn alltid vektes minimum 30 prosent.»

Forslag 3:

Forslag til ny § 7-9:

«På områder med ikke uvesentlig miljøbelastning skal oppdragsgiver enten stille miljøkrav til ytelsen, eller vekte miljøhensyn med minimum 30 prosent. Bruken av miljøkrav og vekting av miljøhensyn kan også kombineres.»

Krever klare retningslinjer

Under alternativ 1 foreslås at det skal stilles miljøkrav og -kriterier i alle anskaffelsesprosesser, mens det under alternativ 3 begrenset til anskaffelser på områder med ikke-uvesentlig miljøbelastning. Alternativ 2 gir oppdragsgiveren fleksibilitet med hensyn til hvilket trinn i anskaffelsesprosessen miljøhensyn skal vektlegges, men stiller i likhet med alternativ 1 krav om at det stiller miljøkrav og -kriterier i alle anskaffelsesprosesser.

Under alternativ 2 stilles det imidlertid et ytterligere krav om at miljøhensyn alltid skal vektes minimum 30 prosent på områder med ikke-uvesentlig miljøbelastning i anskaffelser over EØS-terskelverdiene, eller såkalte del III-anskaffelser. Et slikt skjerpet krav for anskaffelser over terskelverdiene til EØS er naturlig ettersom det er tale om anskaffelser av en viss verdi på områder med ikke-uvesentlig miljøbelastning. I slike prosesser er det særlig viktig å fremme klimavennlige løsninger og et skjerpet krav til fokuset på å minimere miljøbelastningen.

Skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser kan potensielt ha stor betydning for å nå fastsatte klima- og miljømål. Det er imidlertid vel så viktig at det utarbeides etterprøvbare regler og retningslinjer for at de skal tjene til sitt formål og sikre et reelt miljø- og bærekraftsfokus i anskaffelsesprosessen. For når er en egentlig på områder med ikke-uvesentlig miljøbelastning? Eller i motsatt tilfelle – når er miljøbelastningen uvesentlig?

Bærekraftsvennlig i teorien, fungerer det i praksis?

De foreslåtte lovendringene er bærekraftsvennlige i teorien, men vil de fungere i praksis? Har vi de kontrollmekanismer og den kompetansen som kreves for å følge opp kravene som stilles? Hva med andre hensyn som f.eks. konkurransevridning til fordel for store ressurssterke leverandører som utkonkurrerer lokale leverandører med mulige følger for sysselsetting i lokalsamfunn? Er det f.eks. bedre for samfunnet og miljøet totalt sett at en stor aktør fra utlandet eller andre steder i landet utkonkurrerer lokale aktører og må bringe med seg både leveranser og personell som ellers kunne hatt base lokalt?

Oppdragsgiverne er etter anskaffelsesloven § 4 pålagt å opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse og etterprøvbarhet, og dette vil by på praktiske utfordringer med de foreslåtte lovendringene. Dette kan bli utfordrende lokalt dersom bærekraftskriteriene i realiteten utfordrer grunnleggende prinsipper om konkurranse. Et eksempel være oppdragsgivers krav om el- drevne gravemaskiner som da vil kunne ekskludere flere aktører som kan konkurrere på andre miljøkrav. Parametere som pris og kvalitet er svært målbare, men hvordan skal en kontrollere at miljøtiltakene faktisk følges opp, og at de er utformet på en måte som gir en faktisk klimagevinst?

Større entreprenører vil antakelig være langt bedre rustet til å følge opp kravene som stilles, og dermed få et klart konkurransefortrinn. Høringsnotatet går kort inn på denne tematikken med påpeker samtidig at det ikke er utredet om andre tiltak og virkemidler vil være mer effektive for å nå målet. Spørsmålet er om den totale samfunnsmessige virkningen er tillagt særlig vekt og ikke minst er tilstrekkelig vurdert

Endringer vil føre til høyere ressursbruk

Det er høyst usikkert om en vil oppnå formålet med de foreslåtte regelendringene, men slik endringene er foreslått utformet vil de garantert føre til strengere dokumentasjonskrav, flere konsulent- og advokattimer, og økt omfang av klager til KOFA. Det vil si mer ressursbruk for samfunnet uten klar målbar nytte. Vi tror det er verdt å se også på de totale samfunnsmessige konsekvensene og hvorvidt slike rigide krav kan ha en negativ påvirkning for små og mellomstore bedrifters mulighet til sysselsetting og næringsdrift. Spørsmålet er om myndighetene i stedet for nok en gang å velge tvang, heller kunne valgt en løsning som oppmuntrer og belønner både bedrifter og offentlige organer som etterstreber og velger de mest miljøvennlige løsningene. Det er mulig det sørger for en sunnere og mer økonomisk bærekraftig omstilling for samfunnet som helhet.

Forslagene til nye miljøbestemmelser i regelverket for offentlige anskaffelser er på offentlig høring frem til 8. mars 2023.