Advokatmekling: et alternativ til rettssak

Mekling er en frivillig prosess der partene selv beholder kontrollen over utfallet. Mekleren leder samtalen, stiller spørsmål og hjelper partene å skille mellom det de sier de vil ha, og det de faktisk trenger – men kan ikke pålegge noen en løsning. Det er den viktigste forskjellen fra en rettssak, der det til slutt er dommeren som bestemmer.

En advokat som opptrer som mekler, representerer ingen av partene. Dette er et bevisst skille: en advokat som er prosessfullmektig for én part, skal ivareta den partens interesser. En advokatmekler skal være upartisk og er underlagt Advokatforeningens regler for god advokatskikk.

Fordi advokatmekleren samtidig har juridisk kompetanse, kan partene få realistiske vurderinger av hva de kan oppnå ved en eventuell domstolsbehandling – noe en mekler uten juridisk bakgrunn ikke kan gi. Det legger ofte grunnlaget for et forlik begge parter kan leve med.

Utenrettslig advokatmekling er ikke det samme som rettsmekling. Rettsmekling skjer som en del av en sak som allerede er reist for domstolene, med hjemmel i tvisteloven § 8-3. Utenrettslig mekling gjøres før saken kommer så langt, og har ingen tilsvarende lovregulering av selve prosessen – partene avtaler den fritt.

Partene blir først enige om å forsøke mekling og om hvem som skal være mekler. Mekleren setter seg inn i hovedtrekkene i saken før møtet, og meklingen starter gjerne med et felles møte der begge parter presenterer sitt syn på konflikten.

Underveis kan mekleren gjennomføre separate samtaler med hver av partene. Det gjør det lettere å ta opp forhold en part ikke ønsker å si direkte til motparten, og gir mekleren bedre grunnlag for å identifisere hvilke interesser som faktisk ligger bak kravene.

Partene kan ha med egne advokater under meklingen. Disse ivaretar sin klients interesser, mens mekleren fortsatt er nøytral overfor begge.

To prinsipper ligger fast gjennom hele prosessen:

• Frivillighet. Ingen kan tvinges til å inngå en avtale, og hver av partene kan avslutte meklingen når de vil.
• Konfidensialitet. Det som sies under meklingen kan som hovedregel ikke brukes som bevis i en senere rettssak. Dette gir partene et rom til å teste løsninger uten at det svekker en fremtidig sak dersom meklingen ikke fører frem.

Kontraktstvister – forsinkelser, mangler, uenighet om tolkning av leveranseavtaler – ender ofte i låste posisjoner nettopp fordi partene forhandler ut fra hva kontrakten sier, ikke hva de faktisk trenger for å komme videre i et forretningsforhold de fortsatt er avhengige av. Mekling flytter samtalen fra kontraktstolkning til interesser, og gjør det lettere å finne løsninger avtalen i seg selv ikke åpner for – betalingsplaner, justerte leveransevilkår, eller kompensasjon i form av fremtidige leveranser.

For selskaper som skal fortsette å samarbeide med motparten etter tvisten, er dette ofte mer verdt enn en teknisk seier i retten. Kostnadsbildet peker samme vei: en tingrettsprosess koster typisk et sekssifret beløp i advokathonorar og rettsgebyr før hovedforhandling, mens en mekling kan gjennomføres på én til to samlinger.

Konflikter mellom aksjonærer eller samarbeidspartnere er sjelden rent juridiske. Uenighet om verdsettelse, arbeidsinnsats eller strategisk retning blander seg med personlige relasjoner som ofte har vart lenger enn selskapet selv. En rettslig prosess om innløsning av aksjer eller brudd på aksjonæravtalen løser det juridiske spørsmålet, men sjelden samarbeidsforholdet – og partene sitter ofte fortsatt i samme selskap når dommen faller.

Mekling gir partene et rom til å forhandle om exit-løsninger, justert rolledeling eller kjøp/salg av eierandeler uten at forhandlingsposisjonene låses av at saken formelt er anlagt. Det er også langt lettere å holde en meklingsprosess konfidensiell enn en rettssak, noe som ofte er avgjørende når selskapets øvrige eiere, ansatte eller samarbeidspartnere ikke skal kjenne konfliktens detaljer.

Tvister om oppsigelse, avskjed eller påstått usaklig behandling er tidssensitive: søksmålsfristen ved usaklig oppsigelse er åtte uker etter at forhandlinger er avsluttet, jf. arbeidsmiljøloven § 17-4. Innenfor denne fristen har arbeidsgiver og arbeidstaker sjelden noe å tape på å prøve mekling før saken eventuelt bringes videre.

For arbeidsgiver er verdien ofte like mye å begrense eksponering som å vinne saken. En rettssak om oppsigelse blir i praksis offentlig og kan bli lagt merke til av øvrige ansatte, uavhengig av utfall. En mekling som ender i en sluttavtale, løser saken uten at den blir en referanse for hvordan fremtidige konflikter håndteres i virksomheten.

Grensetvister, støy, innsyn og andre nabokonflikter reguleres av grannelova, men loven løser sjelden den underliggende spenningen mellom to parter som skal bo som naboer i mange år fremover. En dom avgjør hvem som har retten på sin side; den gjør ingenting for forholdet etterpå.

Fordi nabotvister ofte handler om gjensidig irritasjon som har bygget seg opp over tid snarere enn ett konkret rettsspørsmål, er dette en av sakstypene der mekling har mest å tilføre utover det juridiske: partene kan avtale løsninger – trerydding, skjerming, endret bruk av fellesareal – uten bruk av rettsapparatet.

Uenighet om fordeling av dødsbo eller tolkning av testament rammer sjelden bare formuen. Konflikten involverer nesten alltid arvinger som skal fortsette å være familie etter at boet er gjort opp, jf. reglene i arveloven. En rettslig skiftetvist kan ta år og river ofte opp gamle familiekonflikter i prosessen.

Mekling gir arvingene et sted å forhandle om løsninger loven ikke kan gi dem direkte – fordeling av gjenstander med affeksjonsverdi, avtaler om videre eierskap til en hytte eller bolig i sameie, eller en betalingsplan for et arveforskudd som skal jevnes ut. Dette er ofte viktigere for de involverte enn hvem som «har rett» etter loven.

Innenfor familierett kan advokatmekling brukes ved det økonomiske oppgjøret ved separasjon og skilsmisse – fordeling av bolig, gjeld og felleseie etter ekteskapsloven – og i forhold ved oppløsning av samboerforhold.

Familievernkontorene tilbyr obligatorisk og frivillig mekling ved foreldretvister. En utenrettslig mekler kan også brukes i slike tilfeller, når foreldrene har behov for dette.

Det finnes flere måter å løse en juridisk konflikt på. Hvilken fremgangsmåte som passer best, avhenger blant annet av sakens karakter, kostnader, tidsbruk og om partene ønsker å bevare relasjonen.

Hvilken løsning bør du velge?

Advokatmekling kan være et godt alternativ dersom begge parter ønsker å finne en løsning uten rettssak. Dersom partene ikke kommer til enighet, eller saken krever en rettslig avgjørelse, kan forliksråd, voldgift eller domstolsbehandling være aktuelt.

En innledende vurdering avklarer om mekling, voldgift eller ordinær rettergang er riktig løsning – og hva et meklingsoppdrag typisk innebærer i praksis.