Utgangspunkt for utdeling av utbytte

Enhver utbetaling til aksjeeierne skal skje fra selskapets disponible midler, og skal ikke skje på kreditorenes bekostning. Det er derfor oppstilt en rekke vilkår som må være oppfylt for at utbytte skal kunne utbetales. I tillegg til at aksjelovenes vilkår må være oppfylt, kan det være et spørsmål om hvorvidt utdeling av utbytte er hensiktsmessig for selskapet.

 

Utdeling av utbytte må alltid baseres på årsregnskapet for siste regnskapsår (nå 2009). Årsregnskapet må videre være godkjent av generalforsamlingen før utdeling av utbytte kan skje. Adgangen til å utdele utbytte basert på 2009-regnskapet bortfaller ved utgangen av regnskapsåret

2010. Adgangen til å utdele neste gan blir etter at årsregnskap for 2010 er godkjent av generalforsamlingen – altså i 2011.

 

Det maksimale utbytte som kan utdeles etter aksjeloven § 8-1 er summen av overskudd fra siste regnskapsår samt udisponert overskudd fra tidligere år og frie fond fratrukket summen av:

- udekket underskudd,

- aktivert forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel

- egne aksjer,

- lån til aksjeeiere

- eventuelle obligatoriske avsetninger fra årsoverskuddet.

 

Krav til egenkapitalen

Videre må selskapet ha en egenkapital i henhold til den siste godkjente balansen som overstiger 10 prosent av balansesummen. Dersom bokført egenkapital er mindre enn 10 prosent av balansesummen per 31.12., krever utdeling av utbytte, i tillegg til beslutning fra styre og

generalforsamling, at det gjennomføres kreditorvarsel som ved kapitalnedsettelser.

 

En ytterligere begrensning i selskapets utdelingsadgang følger av at vilkårene i aksjeloven § 8-1 gjelder tilsvarende for visse andre disposisjoner, for eksempel adgangen til å yte konsernbidrag, visse gaver, visse kreditter og sikkerhetsstillelser og erverv av egne aksjer. Dette innebærer at utdeling bare kan foretas dersom utbytte sammen med slike andre transaksjoner ligger innenfor rammene i § 8-1.

 

Ytterligere begrensninger for utdeling av utbytte

Selv om selskapet basert på siste godkjente årsregnskap har fri disponibel egenkapital, følger det av aksjeloven § 8-1 fjerde ledd at det ikke kan utdeles mer enn det som er forenlig med ”forsiktig og god forretningsskikk”. Uttrykket åpner for et skjønn, og selskapet må i følge forarbeidene til bestemmelsen særlig se hen til selskapets kapital- og likviditetssituasjon ved denne vurderingen.

 

Det må med andre ord foretas en vurdering av selskapets soliditet, risiko og dets kapitalbehov sett i forhold til selskapets virksomhet, holdt opp mot hvilke muligheter som foreligger for å fremskaffe nødvendig likviditet, for eksempel ved å generere overskudd, egenkapitaltilførsel, opplåning eller salg.

 

For det første må man ved bedømmelsen av hvilket utbytte som er forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, bygge på situasjonen når beslutning skal tas. Man må i vurderingen hensynta forhold som har inntruffet siden årsskiftet, samt begivenheter som forventes å ville inntre. Det er således primært ekstraordinære tap uten tilsvarende inntekter eller kapitaltilførsel som vil ha størst innflytelse på retten til å utbetale utbytte.

 

Basert på de til dels trange tider som følge av finanskrisen, er det grunn til å anta at de vurderinger som styret skal foreta under forsiktighetsregelen vil være særlig aktuelle for en rekke selskaper.

 

For det andre innebærer forsiktighetsregelen at det stilles krav om at selskapet – etter utbetaling av utbytte – fortsatt må ha en forsvarlig egenkapital. Styret har etter aksjeloven §§ 3-4 og 3-5 en generell plikt til å sørge for at selskapet har forsvarlig egenkapital ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Det er ikke egenkapitalen isolert sett som må være forsvarlig, men selskapets totale kapitalgrunnlag. Dette innebærer at man (i tillegg til egenkapitalen) også må vurdere eventuell lånefinansiering samt de vilkår som knytter seg til selskapets forpliktelser.