AA hadde stiftet transportselskapet BB, et enkeltmannsforetak. Formålet med stiftelsen var å bistå en god venn, en sjåfør som hadde drevet sitt eget selskap konkurs. AA ønsket således sysselsette denne sjåføren gjennom BB.

 

AA´s formål var således nobelt, og AA ga ingen instruksjon til de ansatte i TT´s importavdeling om å benytte BB, men selskapet ble likevel benyttet i den grad det var konkurransedyktig. Imidlertid ble langt de fleste fakturaene fra BB kontert av AA. Dette ble etter hvert oppdaget, og han ble meddelt suspensjon fra stillingen som importsjef. Suspensjon vil si at arbeidstaker må fratre sin stilling når arbeidsgiver etterforsker ham for forhold som kan medføre avskjed. Undertiden beholder arbeidstakeren sin lønn, jf. aml. § 15-13.

 

Ser man på det rettslige grunnlaget her, ga arbeidsavtalen intet forbud mot å drive egen virksomhet. Arbeidsreglementet ga imidlertid uttrykk for at den ansatte ikke kan ”benytte sin stilling i den hensikt å tilegne seg private, økonomiske fordeler fra personer eller bedrifter han kommer i kontakt med på vegne av sin arbeidsgiver.”

 

Til AA´s forsvar kan det hevdes at formålet bak opprettelsen av selskapet var totalt uegennyttig, og dernest var det et faktum at BB ikke gikk med overskudd. Således ble ingen fordel oppnådd. Med velvilje kan man således si at arbeidstaker ikke hadde brutt noen av de avtalte retningslinjer. Imidlertid må alle arbeidsavtaler utfylles med en uskreven rettssetning som gjerne benevnes ”arbeidstakers lojalitetsplikt”. Denne normen går ut på at arbeidstaker må opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse. I dette ligger også at arbeidstakers egne økonomiske interesser ikke må blandes sammen med arbeidsgivers interesser.

 

I AA´s tilfelle ble arbeidsgivers rennommé  og anseelse som en aktør i transportmarkedet undergravd som følge av at man i transportbransjen fikk kunnskap om at AA sto bak BB. Dernest må det kunne legges til grunn at AA på sikt ville kunne oppnå å ”melke” sin arbeidsgiver og på den måten oppnå en betydelig økonomisk fordel, spesielt ved kontering av fakturaer fra BB.

 

Ved et slikt klart brudd på den uskrevne normen om ”arbeidstakers lojalitetsplikt”, kan det ikke være tvilsomt at det forelå grunnlag for først å meddele suspensjon mens de faktiske forhold ble lagt under lupen, og dernest grunnlag for å meddele avskjed. Etter forhandlinger endte det likevel med at partene ble enige om å avvikle arbeidsforholdet umiddelbart mot at den ansatte fikk motta lønn i oppsigelsestid. I denne saken ga således arbeidsgiver langt mer enn han var juridisk forpliktet til, og det har nok sin bakgrunn i at AA hadde vært en lojal og meget dyktig arbeidstaker i mange år forut for det aktuelle.

 

Moralen er: Det er ikke bare arbeidsavtalen og arbeidsreglementet som danner rammen for partenes plikter i et arbeidsforhold. I tillegg må partene opptre lojalt overfor hverandre.